Politikernes høye hest

Etter å ha vært aktiv i rovdyrdebatten har jeg merket meg at det er enkelte politikere i Norge som fremdeles lever i den tiden da det fantes store klasseskiller i Norge. Den tiden da de høyt utdannede var de eneste som hadde mulighet til å stige i gradene innen politikken og som så ned på de enkle på grasrota, de som hadde blitt født inn i fattigdom og analfabetisme, uten råd til skolegang og utdannelse – den tiden da politikerne var sidestilt med presten, lensmannen og legen i bygda.

Det er mange å skrive mot i rovdyrdebatten. Jeg har for lengst skjønt at man ikke klarer å forandre synet på hatere inne hos debattgruppene på Facebook – der samles de bare for å føle seg sterke mens de oppfører seg som det de hater: En ulveflokk i angrep. Å debattere der er fånyttes og bortkastet energi. Jeg har en umulig ønskedrøm; at alle dyrevernerne trakk seg ut av alle debattgrupper på Facebook og brukte energien helt andre steder – der de gjorde langt mer nytte. Selv har jeg forsøkt å få inn ord i aviser over hele landet. Det sitter jo folk der ute som ikke har tatt et standpunkt eller bare har en halv mening uten å vite hvor vanvittig både ulveforvaltningen eller sauenæringa faktisk er. Det har også gått opp for meg at man må gå på politikerne for å få ting til å forandres her i landet – å hetse småballa jegere er det ingen vits i, de utfører en fullt lovlig ulvejakt i regi staten og det er staten vi må gå på for å forandre systemet. Tjuvjakten er en annen sak.

Men så var det dette med politikerne som lever i en annen tid, da. Det er mulig at det fremdeles var slik i landet da det ble bestemt at alle store rovdyr skulle utryddes til fordel for sauedrift og matproduksjon, men nå lever vi i 2019 og selv den enkleste mann (i noen politikeres øyne) klarer å karre til seg en plass på Stortinget. Faktisk.

Den arrogansen som enkelte politikere viser ved å bare legge igjen sine skitne fotspor uten å bry seg om å komme tilbake for å se hvordan andre har tørket opp etter dem, er mye av feilen med hele Stortinget i dag. Nylig ble det lagt ut et innlegg fra høyrepolitiker Ingjerd Schou. Det handlet om ulv. Innlegget var fullt av ulvemotstand – som forventet – og en av frasene lød slik: «… Mitt bidrag er å heie! Støtten går ikke bare til Rødhette, men til alle oss som bor i distriktene, driver næring og lever av skog og landbruk». Det kom mange reaksjoner fra flere vernere. Men det kom ingen svar tilbake fra Schou. Jeg tenkte at hun kanskje ikke var oppmerksom på at innlegget hennes var ute offentlig og at hun ikke var klar over at folk kommenterte og ønsket en oppklaring, en debatt og ikke minst hadde et håp om å kunne argumentere såpass at en politiker høyt oppe ville se ting fra en annen vinkel.

Jeg sendte en mail til Schou, men fikk ikke svar der heller. Så kom det ut et annet innlegg som var et direkte svar til Schou, og jeg sendte like greit link til dette innlegget også, hvor jeg gjorde henne oppmerksom på at det var folk som faktisk ventet på svar både her og der.

Som du kan se av screenshot’ene, var ikke Schou interessert i å stige ned fra sin høye politikerhest for å svare bermen på grasrota. Det eneste hun med andre ord var interessert i, var å legge igjen sine fotspor på teppet og gi blaffen i å komme tilbake for å se om det var tørket opp. Kun opptatt av sine egne ord og meninger, null interesse for debatt. Men Rødhette har hun visstnok lest…

Schou: Kommentarfeltene er en talerstol. Har du et innlegg på trykk er det utrolig arrogant av deg å ikke gidde å svare når du får reaksjoner. Vi er velgere og enten meddebattanter eller motdebattanter. Vi betaler lønna di via skatten som vi er pliktig å betale. Da er faktisk en del av din jobb å forsøke å lytte til folket, istedenfor å vende deg arrogant vekk fra motpartens meninger og argumenter. Hvordan mener du at vi skal greie å komme til løsninger i Norge – uansett hvilken sak det gjelder – hvis dette er slik en politiker skal oppføre seg? Er dette demokrati? Kommer vi noen vei uten dialog? Kommer DU noen vei med å kjøre enveiskjøring?

Oppfører du deg slik på talerstolen i Stortinget også?

Det triste er at Schou slett ikke er alene om å være arrogant på hesten sin. Det er kanskje ikke rart at vernerne aldri når igjennom hos de partiene som hater ulv mest. Jeg kan love deg, Schou: Vi kommer ikke til å gi oss med å forsøke å få til en dialog, samme hvor mange ganger du og dine likesinnede setter nesa i sky og nekter å ha noe med oss enkle på grasrota å gjøre. En gang var du en av oss. Veien ned fra hesten din kan bli veldig kort hvis du ikke skifter innstilling i debattformen din…

img_e0337

Her har du Ulveløftet – hvorfor vi samles 12. januar, vi som vil verne naturen med alt som tilhører norske skoger. I teksten under videoen finner du linker til alle arrangementene. Del gjerne videoen hvor du føler for det.

Her er den lite produktive mailsamtalen med Schou. Trykk på bildene så blir de større.

Advertisements

2 thoughts on “Politikernes høye hest

  1. Fantastisk bra skrevet, som alltid. Godt vi har deg i debatten og opinionen. Skulle så gjerne deltatt mer praktisk med aktivitet. Som du sier; det nytter ikke å debattere på facebook, hvor den ene ildner opp den andre i motbydelige verbale oppkast. Dokumentasjon, statistikk og forskning betyr ingenting. Ikke en gang for våre beslutningstakere på stortinget. Bestandsmål er like lite begrunnet som oljefondets handlingsregel. Den er også tatt ut av løse lufta på en magefølelse. Utrolig!
    Lykke til videre i arbeidet for en bedre økologi og fauna.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s