Å feire 85 år med Trondheim Damekor

Koret i mitt hjerte har feiret 85 år. Egentlig fylte vi 85 i januar, men det gjør seg dårlig med store konserter rett etter jul når folk har landa etter både jul og nyttårsfeiring, og hva passer vel ikke bedre på våren enn å prise den med positivitet i form av kormusikk?

Litt om koret: Det skal noe til å klare å oppnå 85 år på jubileumsskalaen, med sammenhengende år. Til og med under 2. verdenskrig holdt koret ut, ved å kalle det syforening og ikke korøvelser, som var regnet som ulovlig propaganda; koret var jo tilsluttet arbeiderbevegelsen. Med årene ble dette avslipet og i dag finnes det ingen politikk i å stå i Trondheim Damekor. Kun korsang, musikkglede og den terapien som finnes i å stå i kor og synge. Dirigenter har vi hatt mange av, skulle jeg vite som har vært medlem i koret siden jeg var 14 år liten løk. I år 2000 ble jeg lei, etter å ha hatt gjennomtrekk av studenter fra musikkonservatoriet – studenter som ble i byen ett års tid og deretter forlot koret og dro videre i livet. Får ikke stabilitet av sånt. Jeg overtok, og den jobben har jeg fremdeles, uten å ha lært noenting om verken dirigering eller arrangering. Vi har utviklet oss sammen, koret og jeg, og det hjelper vel at jeg er bipolar light og bruker koret som terapi for mye av rotet mellom øra, harmoniene som trenger å komme ut… og gleden det gir å høre at koret mestrer ideene mine, samme hva jeg prakker på dem ❤

Det er ikke enkelt å få tilhørere, og tilhørere må man ha om man skal kalle det konsert. Byavisa har lagt ned i Trondheim, så der er det jo ikke noen vits i å annonsere lenger… ikke var Adresseavisen interessert i å skrive om et av byens eldste damekor, heller, det anses vel som gratis reklame, det som mye annet, og vi var nesten heldige som rakk å få det inn i “Hva Skjer-“. Og å henge opp plakater er også noe som har blitt innskrenket de siste årene, da ikke alle butikker godtar å få slike glade plakater på tavla si. Verden går baklengs på ymse vis.

Genistreken på mange måter, var å invitere ungdomskoret Urban Voices. Da jeg foreslo dette for styret, tenkte jeg kun tanken at det ville komme et herlig, sprekt, nytt kor med 15-16 ungdommer, det var ikke i mine tanker at de igjen tok med seg slekt og venner for å høre på… og Trondheim Damekor har ALDRI hatt så fullsatt konsertsal på Eberg Skole før.

Om det var min avslappa innstilling til hele konserten (som sank inn en time før konserten skulle starte, på tross av to dagers nervøs følelse på forhånd) eller om det var gleden over å ha så mange ører i salen, det skal jeg ikke analysere. Stemningen var bare regelrett god, forventningsfull og glad. Og da er det lett å gjøre sin jobb som jubilanter under velstyrt teknikk fra maskoten.

For å være ærlig, jeg tror det var flere som følte at sangene kanskje burde sitte bedre da vi skiltes på generalprøven – vi fikk jo et luksusproblem da vi fikk 6 nye sangere etter jul. Og vipps økte vi antallet og senka gjennomsnittsalderen. Luksusproblemet lå – for meg som dirigent – i at jeg måtte velge mellom å gnage inn foredraget i sangene (styrke/volumkontroll og små, tekniske finesser, kicke på språk osv) eller å gnage litt intens stemmevis slik at vi fikk med oss de nye medlemmene.

Meningen med å stå i kor er ikke å stå for seg selv og synge på øvelsene, så valget var egentlig lett: 5 av de 6 nye kunne stille sammen med sitt kor og underholde stappfull sal, og den innsatsen som koret gjorde… man skulle ikke tro jeg hadde hatt noe luksusproblem overhode! Sangene satt rett i sikringsboksen, rett i øregangen, lydige korister fulgte dirigentens minste vink enten det gjaldt volumkontroll eller taktiske finesser. Reportoaret passa dønn sammen med gjestekoret Urban Voices (her er facebooksiden deres) og de var et så hyggelig og velklingende bekjentskap at det ikke er siste gang vi kontakter dem. Herlige ungdommer som også hadde tøffinger som solister, med hjerte for musikk og sangglede.

Kakesalg, kaffe, loddsalg, alt gikk av stabelen med smil og rutine, sangene frambrakte både tårer og latter og lyttende stunder, og da konserten var over var følelsen bare god. God, sliten, tømt, god, utkjørt på en god måte, sliiiiiten, glad, lykkelig, tømt… ja, det gikk rundt av følelser. For en kveld, for en konsert, for et KOR jeg har ❤

Her er noen bilder fra konserten, med programmet så du ser hva slags gæernskap vi stilte med, og et bilde som viser dirigentens velfortjente landing vel hjemme – etter at kattene hadde fått renne ut og ilden hadde fatta tak i veden i ovnen.

Innlegget vil bli oppdatert med noen videoer fra konserten. Trykk deg inn på et bilde og bla deg gjennom 🙂

The music of the night

Jag ger dig min morgon

The Angel Song

Run

Don’t grow up so fast

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s