Ekstrem fanatiker? Fanatisk ekstremisme?

En ting jeg ofte får slengt etter meg enten det er i debatt om rovdyr eller om kjøttspising, er at jeg er ekstrem. Nå løy jeg. Det er to ting jeg får slengt etter meg – at jeg er ekstrem og fanatiker. Ordene kommer fra de som ikke har tenkt den fulle tanken i hva de egentlig sier – og særlig ikke i hva de egentlig spiser. Continue reading “Ekstrem fanatiker? Fanatisk ekstremisme?”

Advertisements

«Komme da, pusen, jeg vil bare si hei».

Å være glad i dyr er ikke alltid enkelt. Man kan få mange uvenner av det. Særlig når man må påpeke det hvis noen har gjort – eller forsøkt å gjøre – noe som ikke er særlig snilt mot verken dyret eller dyrets eier (om man nå kan kalle en katteeier for eieren, siden det ofte viser seg at det er katta som eier mennesket). Det hjelper lite å si at man er så glad i dyr, når handlingene viser at man ikke tenker på dyret, men på seg selv. Continue reading “«Komme da, pusen, jeg vil bare si hei».”

Selg svarte isbiter til rike idioter

Det finnes de her i verden som har så mye penger at de har mistet perspektivet for hva som er viktig i livet. De som betaler noen millioner for å få spise utrydningstruede pangoliner og kanskje et par-tre milliarder for å spise den absolutt siste silkeapen som eksisterer på jorda, bare fordi de har pengene til å få det til å skje. De har så mye penger at de syns de har råd til å drite i verden. Hva de utrydder i sin trang til å bruke penger på sin empatiløse hobby – utrydningstrua ting å spise og drikke, driter de i. Så da driter jeg i dem. Continue reading “Selg svarte isbiter til rike idioter”

Av 973 ord, klarte de bare å lese “pule.”

Sender man inn blogginnlegg for å hjelpe rovdyr i håp om at noen aviser vil ta det inn, kan det by på overraskelser. Da Fosna-Folket satte forrige innlegg på nettutgaven sin (Organisert raseri eller den digre dråpen i drapsglasset?) visste jeg ikke at de kom til å forandre overskriften, men det er greit nok, det. Valget deres falt på noe mye mer klikkvennlig (leserlokkende) resultat, et sitat hentet fra selve innlegget: Continue reading “Av 973 ord, klarte de bare å lese “pule.””

Organisert raseri eller den digre dråpen i drapsglasset?

Det går en vind over landet. En vind av sinnatagger med hatske kommentarer. Media liker å trykke screenshots av det som skjer, eller skjermdump om du nå vil fornorske et velkjent uttrykk. Gaupeskytere har skrytt av sine blodige bilder og de har fått pes for dette. Folk er i harnisk over å se døde store stolte katter fra norske skoger, noen bare unger og skutt i rumpa etter å ha blitt jaget opp i et tre av en sint hund, og er i sjokktilstand av frykt og redsel inntil jegeren kommer og skyter hvor han vil. Dette har de selv vist med bildene de selv har frivillig lagt ut for å skryte av hvor flinke de har vært. Sauene som burde vært bak viltsikre gjerder er dermed litt bedre rustet til å gå ut i utmarka og dø av andre årsaker enn gaupe. Continue reading “Organisert raseri eller den digre dråpen i drapsglasset?”

Vi leker Gud og gjør en helvetes dårlig jobb

– Vi må forvalte naturen.
– Hvorfor det?
– Jo, ellers blir det for mye av en art og da blir det ubalanse.
– Jaha, fiksa ikke naturen dette før menneskene begynte å ‘forvalte’?
– Det gjorde den sikkert, men nå er vi her, så da må vi gjøre det for naturen.
– For sauen mener du?
– For dyrene selv. Blir det for mange elger så sulter de jo i hjel. Og så kan vi jo ikke la det flomme over av rovdyr, det må jo alle skjønne.
– Så det er en nødvendighet å forvalte rovdyr?
– Ja.

Continue reading “Vi leker Gud og gjør en helvetes dårlig jobb”

Hva betaler du egentlig for billig, gammalt sauekjøtt?

«Subsidier» er et fremmedord for de fleste. Det handler om landbruk og herregud så tørt og kjedelig, utenfor vår sfære og hverdag – vi blar videre og hisser oss opp over bompenger, fotballresultater og at Trump ikke skjønner hvordan han lukker en paraply før han går inn på flyet. Continue reading “Hva betaler du egentlig for billig, gammalt sauekjøtt?”

Om noen var i tvil om utrydningspolitikken…

Rovviltnemndene i Norge er i dag styrt av egeninteresse, og ikke av folk som ønsker det beste for naturen, dyrene eller fellesskapet. De fleste medlemmer i rovviltnemndene tilhører politiske partier som er imot rovdyr, og overstyrer med sine egeninteresser om det er av økonomisk eller politisk/personlig agenda og egne jaktinteresser. Continue reading “Om noen var i tvil om utrydningspolitikken…”