Når har vi mennesker nok?

Vi har en tendens til å sette andre jordboere i bås ut ifra hvor vi selv har satt oss på jorda. Skadedyr kalles de dyrene som ikke tar hensyn til oss, hvor vi nå har installert oss. Hvis naturens beboere gjør noe som ikke passer oss, er det en løsning som gjelder: Drep det. Enten det er gnagere som bor i veggene og romsterer i skapene, insekter som flyr rundt og irriterer, rovdyr som tar sauene som ikke blir passa på eller måker som skriker og skyter fra lufta for å beskytte avkom. Eksemplene kan ramses opp i fleng, men du skjønner tegninga. Continue reading “Når har vi mennesker nok?”

Kall meg bunnslam når som helst!

Det er visst sommer noen steder i landet, selv om det ikke merkes stort her jeg bor, annet enn at det er grønnere og frodigere enn om vinteren. Med sommer kommer også agurknytt-tiden og for et par dager siden kunne man lese en hårreisende, sjokkerende artikkel hvor et rystet-inn-til-margen-menneske på motstandersiden i ulvedebatten hadde sendt screenshot av en privat melding fra en rovdyrverner. Det ble blåst stort opp at vedkommende verner var administrator hos Vern Ulven I Østmarka (VUIØ) selv om den private meldingen ikke var sendt som administrator, men som privatperson. Continue reading “Kall meg bunnslam når som helst!”

Glimt

Minuttnovelle. Jeg har 45 minutter og mangler et kvarter på å ha en hel time med noveller som vil bli gitt ut i samlet form. Her er det alt mulig, fra små, søte historier og til drama fra livet, humoristiske tankesprang og hjertevarme skjebner. Hvis hodet klarer å jobbe såpass på høygir som det har gjort den siste uka, har jeg sannsynligvis boka klar til å bestille i god tid før jul.

Continue reading “Glimt”

Dødsdømt for det visuelle

En gang i tiden var jeg aktiv innen førstehjelp. Jeg aner ikke hvor mange skrubbsår jeg stelte, hvor mange isposer jeg la på lårhøner eller ankler jeg teipa for støtte. Ved seriøse skader hadde vi lært at det visuelle var alltid viktig, så halve av den mentale behandlinga (for å unngå besvimelser fra de som så på eller pårørende) var faktisk å dekke til det blodige skadestedet, om det så måtte havne en håndduk over halve trynet. Continue reading “Dødsdømt for det visuelle”

Jeg er visst en bondehatende pornoforfatter…?

Det er lett å falle for fristelsen og spille offer for å gagne saken sin, særlig når media står klare til å fiske tak i saken med mothaker. Det er fordelen/bakdelen ved å være et navn i media fra før. Det har i de siste dagene blitt skrevet om Furuberg og en kommentar som ble huka tak i fra ei gruppe som ved første anledning fjerna den nevnte kommentaren. Og dette ble slått opp i media i store krigstyper. For media er ikke klar over hva vernersiden har måttet tåle i lang tid, uten at vi har sett det nødvendig å bruke dette i kampen for rovdyr. Dritten har nemlig to sider, samme hvordan du snur og vender den… Continue reading “Jeg er visst en bondehatende pornoforfatter…?”

“Har du ikke ulv på trappa, så hold kjeft”

Før i tia hadde vi en innsamlingsaksjon i året. Og det var ikke alltid det gikk til norske organisasjoner, for vi nordmenn har alltid vært vårt ansvar bevisst og sendt rause penger til det store utland hvor det fantes nød. Det pleide å være en spesiell søndag, for det var jo bare en gang i året og det var artister som stilte opp, bøssebærere som kom på døra og skranglet med bøssa si (som de helst ikke ville ha mynt i, bare papirpenger) og spenning utover kvelden for å se hva opptellingen ga av resultat. Det endelige resultatet fikk vi ikke før dagen etter. Da måtte vi nemlig lese det i papiravisa, for ingen visste at internett skulle bli oppfunnet noen år senere. Continue reading ““Har du ikke ulv på trappa, så hold kjeft””

Siste sommeren (minuttnovelle)

Sola gjør en god jobb på den første ekte sommerdagen. Begrepet «trøndersommer» har dessverre festet seg grundig etter et par år med elendig sommervær første halvdel, og den har ikke gjort noe for å bedre inntrykket i år. I dag, derimot, sitter du midt på plena og snuser mot brisen som får det til å bølge rundt deg når stråene på min humlevennlige plen viser hvilken retning vinden drar igjen. Jeg sitter i hammocken under tøytaket med en bok i fanget og lesebrillene ved siden av meg. Ser på deg og kjenner vemodet suge i brystkassen. For jeg vet at dette er den siste sommeren. Continue reading “Siste sommeren (minuttnovelle)”